Gudang Starlounge

Mange har fått med seg at kjedemail kan inneholde farlige datavirus. Men visste du at advarsler mot slike kjedemail også kan inneholde virus? Og dette er bare én av mange farer man som nettbruker må hanskes med.

Advarsel fra Politiet
I fjor ble mailen "FWD... Les denne!!!" spredt på nettet. Denne kom angivelig fra en politioverbetjent i Politiets data- og materielltjeneste og var en advarsel mot en postkort-mail.
- Jeg sendte den i utgangspunktet bare videre til kona i den tro at dette var en reel advarsel, men burde selvsagt skjønt bedre, sier politioverbetjenten til Aftenposten.
"Virus hoax" kalles slike falske virusvarsler. E-posten inneholder vanligvis et varsel om et virus og er signert et kjent dataselskap eller, som i dette tilfellet, politiet. Frykten for å få virus og ønsket for å hjelpe andre gjør at mange videresender e-posten til alle på kontaktlista si. I mange tilfeller er dette ufarlig, men dessverre kan de også være virusbæreren. Det som er viktig om man får slike e-poster er ikke å åpne et eventuelt vedlegg. Det er nemlig her viruset ligger. Dessuten bør man la være å sende den videre og heller håpe folk tar ansvar for sin egen datasikkerhet.
Spam
E-post er generelt en hyppig brukt kilde til virus, irriterende spam og svindelforsøk. Spam kan du, i hvert fall til en stor grad, få has på ved hjelp av et spam-filter. Dette følger gjerne med virusprogrammet ditt. Spam- og virusfilter får du kjøpt på telenor.no
Hva gjør et virus?
Så hva kan skje om du får virus på maskinen din? Er det en virkelig ondsinnet variant kan den gjøre stor skade på maskinen din, ved å ta kontroll over vitale funksjoner på maskinen og flytte på data og slette filer. Noen virus kopierer og sprer seg selv i et tempo som kan blokkere diverse tjenester på internett. Sistnevnte kalles ormer.
En annen form for virus sørger for å deaktivere brannmuren din og legge maskinen åpen for uvedkommende. En hacker kan dermed logge alt som skjer på maskinen din, blant annet dine tastetrykk. Dermed vil han få tilgang til kontonumre, koder og passord. Maskinen din kan også misbrukes i kriminell virksomhet ved at hackerne skjuler seg bak din IP-adresse.
For å unngå virus på maskinen, bør du ha et godt antivirusprogram. Norton Internet Security er et godt alternativ. Programmet er inkludert i ditt bredbåndsabonnement om du er Internett-kunde hos Telenor. Trenger du å installere brannmur og antivirus på flere pc-er i hjemmet, er Norton 360 et godt alternativ.

Du er i ferd med å sette deg inn i din nye bil når selgeren kommer med avslaget på billånet. Han viser deg kredittrapporten med en rekke ubetalte regninger. Din illusjon om deg selv som en kredittverdig kjernekar blir brått brutt.

Høres dette søkt ut? Si det til de millioner av personer som hvert år blir offer for identitetstyverier rundt om i verden. Identitetstyveri kan skje over alt, ikke minst er det blitt et økende problem på nettet.
- Internett har ingen landegrenser, og vi ser flere tilfeller av identitetstyveri også her i Norge. Det gjelder ikke bare i USA og andre land, slår sikkerhetsrådgiver Hans Peter Østrem i Symantec fast.
Bedragere snoker rundt i systemene for å finne personlige opplysninger som du har lagret på din datamaskin. Eller de stjeler kontoopplysninger som du har regisrert online når du har betalt dine regninger, handlet på Internett eller registrert deg på en webside. Når ID-tyver stjeler dine mest sensitive opplysninger, kan de bruke din identitet til å åpne kredittkortkontoer, mobiltelefonkontoer, ta opp lån eller andre former for kreditt.
Men du trenger ikke trekke ut kontakten på pc-en din enda, for det er flere ting du kan gjøre for å redusere risikoen for identitetstyveri.
1. Vær på vakt
Har du noen gang mottatt en e-post som ser ut som den er sendt fra din bank eller et nettsted du handler på med følgende melding: "Du må gjenopprette kontotilgangen" eller "Ditt kredittkort-nummer er i ferd med å utløpe"? Vel, de fleste av slike e-poster blir faktisk sendt av phishere. Phishing er snoking og fisking etter privat informasjon, særlig bank- og kredittkortinformasjon. Derfor bør du kun oppgi kontonummer til firmaer du kjenner til, stoler på og som virker bunnsolide. En phisher bruker alle midler for å lage og sende ut en e-post som ligner de du mottar, for eksempel fra din bank.
Lenkene i disse phishing-e-postene ser legitime ut. Men, uten å være klar over det, fører de deg faktisk til en juksenettside hvor du bes om å oppgi dine kontoopplysninger. Slett e-post som ber deg om å avsløre sensitive opplysninger, fordi seriøse og hederlige selskaper aldri vil spørre etter dine kontoopplysninger via e-post.
2. Hold sikkerhetspakken oppdatert
For å hindre at ID-tyver angriper maskinen bør du alltid ha oppdatert antispionprogramvare på alle pc-ene i hjemmet. Som bredbåndskunde i Telenor har du Norton Internet Security inkludert i abonnementet. Disponerer familien flere pc-er, vil Norton 360 sikre inntil tre maskiner ekstra for bare 39 kroner per måned. Her kan du bestille Norton 360.
Begge sikkerhetspakkene fra Symantec holder datamaskiner og identiteten sikker mot spionprogrammer som sniker seg inn i din datamaskin via e-post og pop-up-vinduer. Disse hindrer også at passord og andre sensitive opplysninger gjøres tilgjengelig for ondsinnede hackere.
3. Kontroller dine opplysninger
Generelt sett bør du være knipen med de opplysningene du oppgir online. Nettstedet hvor du leier filmer trenger for eksempel ikke ditt personnummer for å opprette en konto. Og du trenger heller ikke oppgi din virkelige fødselsdato, adresse eller telefonnummer når du registrerer deg på et nettforum bare for å prate med andre. Les alltid nettsidens personvernpolitikk for å se hvorfor de behøver dine opplysninger og hvordan de vil bli brukt.
Kontroller også bevegelsene på dine kontoer. Skal man åpne kredittkortkontoer, søke om lån eller andre former for kreditt vil man bli underlagt en kredittvurdering. Mottar du en kopi av en slik vurdering du ikke har vært klar over, kan det være fare på ferde.
- De fleste av oss handler jevnlig på internett. Det kan derfor være fornuftig ha et eget debit- eller kredittkort som du kun bruker til dette formålet. Da har du bedre oversikt og kan begrense skadene om du skulle være utsatt for tyveri, opplyser Hans Peter Østrem i Symantec.
4. Lag sterke passord
Hvis dine digitale passord inkluderer ord fra ordboken, din fødselsdato, året du ble uteksaminert fra universitetet eller navnet på noen av dine nærmeste, kan en kriminell lett få tak i dem - enten på egen hånd eller ved hjelp av spesialisert programvare.
Bruk sterke passord for å beskytte dine online kontoer og konfidensielle mapper på din datamaskin. Lag passord med mer enn seks tegn, og kombiner alltid med bokstaver og tall. Du kan for eksempel lage et passord som lyder som noe du lett kan huske - slik som teksten til din favorittsang - men stavet på en lur måte med bokstaver og nummer.
Hvis du har lagret sensitive opplysninger, som ditt personnummer eller kredittkortnummer på harddisken, bør du passordbeskytte filen og heller legge den på en CD. Slike opplysninger kan for eksempel finnes på en PDF av din selvangivelse.
Likevel vil det sterkeste passord selvfølgelig være ubrukelig hvis du lar andre se det. Så ikke oppbevar dine passord på eller i nærheten av din datamaskin. Passord på en post-it-lapp hengende på dataskjermen er ensbetydende med å la husnøklene stå i inngangsdøren.
5. Svar aldri på uoppfordrede forespørsler etter penger
Tusenvis av mennesker lar seg hvert år lure av finansiell nettsvindel. I disse tilfellene kan uoppfordret e-post kanskje be deg om å bidra til et veldedig formål eller bli involvert i eiendomskjøp i andre land. Disse svindelforsøkene har alle en ting felles: De ber deg om å oppgi opplysninger på nettet om din bankkonto. Når svindleren har fått dine opplysninger, kan disse brukes til å tømme din bankkonto eller begå andre former for svindel.
For å være på den sikre siden må du aldri besvare e-posttilbud som ber deg om å oppgi bankkontoopplysninger eller ber deg om penger. Dersom det er en veldedig organisasjon som du støtter, så send bidrag via organisasjonens sikre nettside.
6. Lær opp barna dine
Programvare kan bidra til å hindre at barna dine sender sin adresse og andre personopplysninger via e-post eller nettet, men ekspertene i Symantec mener at vi ikke kun kan stole på teknologien. Sørg for at barna dine vet hvorfor du ikke ønsker at de skal gi ut private opplysninger eller besvare phishing-e-post.
Fortell dem at de alltid kan spørre deg hvis de er usikker på hva de skal gjøre. Sett deg sammen med barna og ta en titt på sider med sikkerhetsråd for nettbruk, som nettvett.no, slik at det å lære om online privatliv blir mer morsomt.
(Kilde: Symantec)